Min tanke er at dersom en elev løser en praktisk oppgave på en utmerket måte så har han eller hun allerede vist evnen til å kunnet ta de rette valgene i arbeidsprosessen. Eleven har gjort valg og gjort analyser underveis for å komme videre og fullføre sin oppgave. Det må nødvendigvis ha foregått en ganske avansert prosess i det stille for at eleven skal få til en prosess og et produkt som er bra utført. Må det nødvendigvis kunne uttrykkes i ord også? I så fall hvordan hjelper man dem best? Med I Lgr 11 kom et tydelig krav om at elevene skal kunne beskrive prosessen i ord og det rekker ikke lengre at elever kan uttrykke seg kreativt. Gruppen med elevene som ikke klarer de teoretiske delene av sløyden er kanskje liten, men faren er at vi mister mye av gleden hos elever som har store evner i praktiske kunnskap. Uavhengig av sine prestasjoner i den praktiske delen av arbeidet så vil de bli lidende av at de ikke er like flinke til å uttrykke seg i ord og til å gjenfortelle hva de har tenkt og hvorfor. Jeg ønsker å se nærmere på dette først og fremst for å kunne gi disse elevene en best mulig opplevelse av emnet sløyd og også for å hjelpe dem å bygge sin selvfølelse. Jeg er derfor interessert i lære noe om hvordan andre sløydlærere opplever dette og hvordan de jobber med og rundt betygskriteriene for å løfte og guide disse elevene i emnets teoretiske deler. Jeg er også interessert i ulike måter man kan se den teoretiske kunnskapen hos elevene. Jeg har savnet en diskusjon rundt dette og er interessert i å få et innblikk i hvordan andre lærere i mitt emne opplever dette og også hvordan de anser at elever påvirkes av dette.