Denne studien undersøker hvordan samiske krav om økte rettigheter til land og vann kobles til miljøspørsmål i Norge. Da urbefolkningsspørsmål i dag har en sterk kobling til miljøspørsmål er dette et interessant perspektiv å løfte i et miljøvitenskaplig perspektiv. Ved hjelp av diskursteori og kritisk diskursanalyse undersøker jeg hvordan den samiske diskursen utvikles fra Alta-konflikten i 1987 til slutten av 90-tallet. Analysen viser at diskursen om samiske rettigheter til land og vann kan kobles til en internasjonal miljødiskurs, dominert av moderne tanker om dualisme, bærekraftig utvikling og tradisjonell kunnskap.

This study examines how the demands on rights to traditional land by the Norwegian Sáami relates to environmental discourse development I Norway. Discourse theory and critical discourse analysis is used to follow the Sáami discourse from the Alta-conflict in 1987 to the end of the nineties. The analysis shows that the Sáami discourse on land rights has evolved on the same path as the dominant environmental discourse, dominated by modern thoughts and ideas, sustainable development and traditional environmental knowledge.